LOMBOK og ramadan

Lombok er muslimsk og det er Ramadan. Vi startet på en rundtur på øya, og oppdaget at den er vakker - rett og slett. Nydelige og ganske urørte strender, lite trafikk og ikke så tett befolket. En relativt uberørt øy og noe ganske annet enn Bali.

Vi beundret vakkert landskep og koste oss. Tidlig på kvelden rotet vi oss fram til Sapit, en liten landsby på 1400 meter. Egen hytte, enkel med kaldt vann i dusjen. Øse og vannbalje viste seg nok en gang å være langt mer funksjonelt enn en dusj med 4 stråler. Beliggenheten var fantastisk, med tobakksplantasjer på alle kanter.

Enkel restaurant i lokal utforming.

Alt lå til rette for en rolig kveld og natt - trodde vi. Men så var det altså Ramadan, og ikke mindre enn 5 moskeer innenfor hørbar avstand. Når solen gikk ned begynte det - koranlesing, sang og jeg vet ikke hva - fra alle moskeene på en gang, med kraftige høyttalere. Og det stoppet aldri. I 12-tiden ble det stille - til ca kl 3 om natten, så var det pånn igjen. Ikke mye søvn på oss, i alle fall. 

Hytta "vår", med den nærmeste moskeen rett bak.

Vi kom oss i alle fall tidlig av gårde neste morgen, for en gangs skyld, og satte kursen mot øyas vestligste punkt - Bangko Bangko.

Vakkert som et paradis...

"Hellige" trær blir svøpt i tøystykker.

Også her fant vi et fint sted å overnatte, med strand og fine bademuligheter. Hvorom allting er - vi oppdaget etter hvert at under Ramadan er det ikke mat å få kjøpt på dagtid utenfor turistområdene, og de er det få av på Lombok. Ikke er de spesielt spennende heller. Når det også er vanskelig å få sove kapitulerte vi og reiste tilbake til Bali. Lombok er vakker og et ganske uberørt paradis - men unngå Ramadan...

Nå er vi tilbake øst på Balis nordkyst, i Amed. I går overnattet vi i en sving- enkel homestay med lokal frokost - balikaffe, pannekake med banan og sitron og en appelsin. 

Været er nydelig - i underkant av 30 + på dagen, lett bris og perfekt sommer. I dag fant vi et homestay rett på stranda, og tenker å bli noen dager. Birger skal gå turer innover landet, mens jeg ligger mer eller mindre flat på stranda. Leser og slapper av. Havet utenfor en rene akvariet - fantastisk å snorkle og se på fargerike fisk og koraller.

Vi er tilbake i et land med hinduistiske tradisjoner ispedd naturreligioner. Og det ofres mye. I kveld kom homestayets eier og plasserte dette lille offeret foran døren til vårt rom.

SOL på Lombok

En soledag ble til to. Kommet i "feriemodus" og da går dagene fort. Etter to dager med sol, bad og god mat med vin, er vi klare for mer opplevelse. Begynner på en runde rundt øya. Vi er litt usikre på hvordan veiene er her, noen steder leser vi at de er svært dårlige. Vi får se hvor langt vi kommer. Turistområdene er få, men vi regner med at det finnes overnattingsmuligheter også andre steder. Et lite lager av vann, brød, tunfisk på boks og frukt er kjøpt inn.

Solnedgang på stranda vi har bodd på.

Det er 11 dager igjen av turen vår og jeg merker at "hverdagen" hjemme begynner å nærme seg. Oslomarkedet er allerede 23. august. Jeg har fått plass og stiller med det som blir ferdig. Og så regner jeg med at det er litt å gjøre i hus og hage også etter 3 mnd.

Men først er det Lombok rundt...

LOMBOK

Fra Lovina på Balis nordkyst, kjørte vi vestover og rundt til sydkysten. På veien havnet vi bak dette muntre følget...

I god fart kjørte picupen forran oss mens musikantene danset og spilte - høy stemning og tydeligvis ingen bekymringer for at noen kunne falle av. Fantastisk å høre på i alle fall.

Vi overnattet på Medewi beach - et sted der det var lite å ta seg til uten surfebrett. I et anfall av "sparsommelighet" valgte vi et såkalt standard rom - mer som et Guantanamo, med piggtråd rett foran døra.

Og ikke all verdens standard på utemøblene.

Etter to uker på Bali er det på tide å utforske andre øyer. Valget falt på Lombok. Øya er omtrent på samme størrelse som Bali og ligger rett østover. Befolkningen på Lombok er vesentlig muslimer og øya er langt mindre utbygd i forhold til turisme. Fra overnattingsstedet vårt og fram til fergekaia er det ca 10 mil, en strekning som det burde være mulig å tilbakelegge på et par timer. Glem det - trafikken består av et uendelig antall overfylte lastebiler, tydeligvis med små motorer, det stopper omtrent opp i alle små bakker. Veiene er heller ikke all verden og går gjennom hver minste lille by. Når dette fylles opp med mopeder, motorsykler, ponnykjerrer og mennesker, går det smått.

Mye spenstig kjøring - særlig når disse trege lastebilene begynner å passere hverandre. Sving eller ei - de snegler seg forbi hverandre og motgående trafikk må bare vike unna. Legg merke til motorsyklisten til høyre...

Flere ganger har vi blitt presset ut av veien i slike situasjoner - her nytter det ikke å sove.

Etter 5 timers kjøring kom vi fram til fergakaia og kjørte rett inn som en av de siste bilene. Turen over til Lombok tok 4.5 timer. Satt på dekk og nøt sol, sjø og utsikt, samt noen delfinflokker som svømte forbi.

Like før sola forsvant i havet kunne vi fortsatt skimte Balis høyeste vulkan over skyene.

Mørket kommer fort her like ved ekvator - og det blir virkelig svart. Vi kjørte noen få mil langs Lomboks vestkyst før vi nærmest i blinde tok inn på et hotel ved veien. Av og til har man flaks. Hotellet ligger rett på en nydelig sandstrand. Vi har utsikt over havet fra eget terrasse i 2. etg. Rommet er stort med indonesiske møbler og romslig bad. Blir to netter før vi kjører videre. SOLEDAG...

Lovina - kl 06.30

Birger og jentene dro ut før 6 i dag morges for å se på delfiner. Late meg tenkte å sove lenger, men det ble bok og bilder av en morgenstille strand i stedet. Dette er tatt fra vårt lille "krypinn".

BALI - Lovina

Vi har falt inn i et slags feriemodus. Merker også at å kjøre egen bil plasserer oss, eller i alle fall meg, i en liten boble. Mister litt kontakten med verden rundt. Samtidig gjør det at vi får sett mer av øya. Kommunikkasjonen her er tilpasset de som bor her og er vanskelig å finne ut av. Minibusser går når de er fulle.

Vi har tilbrakt et par dager i Kuta, øyas surfested. Kilometerlange flotte strender, men med store bølger som gjorde det vanskelig å svømme. Mye solstoler, barer, kafeer, boder med alt du ikke trenger osv. Ikke helt vårt drømmemål for ferie. Etter forslag fra Sofie og Mette dro vi alle 4 midt inn på øya, til et kraterområde med flere store sjøer. Her ble det kanotur på vannet i uthult trestamme, og en gåtur i jungelen. 

Det har regnet mye i fjellene den siste tiden, så vannet har steget med 5 m. Her står hele landsbyen under vann.

Spasertur i jungelen.

Lang veien ligger krydder til tørk. I dette området luktet det sterkt av nellik.

Vi overnattet på et ensomt og stille hotell. Så stille at vi tok kvelden før kl 9...

I går kjørte vi videre til øyas nordside. I Lovina ligger det flere mindre strender på rad, velsignet fri for solstoler.

En og annen strandselger tusler forbi, ellers er det bare små fiskebåter som fyller deler av strendene, og fiskere som gjerne slår av en prat. Hotellene ligger stort sett langs stranden, er små og til dels noe slitne, men med fin beliggenhet. Fra vårt krypinn, et lite hus med bad i "friluft", har vi utsikt rett ut i havet - flott med morgenbad i dag. Baderommet er et kapittel for seg. Det ligger i bakkant av huset og takskjegget dekker akkurat et badekar (som kunne trengt en omgang med skuremiddel), WC og en vask. Utenfot takskjegget er det et stort bed med tre, div grønne planter og orkideer. En høy mur hindrer innsyn og et stort mangotre er plantet som skygge utenfor muren igjen. Spesiell og artig løsning.

Ikke dårlig "utsikt" fra WC...

I dag har vi vært på en 2-timer snorkletur. Fiskerne frakter turister ut til korallrevene hvor det er  fargerike fisk, knall blå sjøstjerne, koraller og mye annet å titte på. Båtene er et kapittel for seg: ca 60 cm brede og en knapp meter dype, med uteriggere på begge sider. Det hele holdes sammen med div tauverk. En liten motor gir bra fart til farkosten.

Båtene finnes i flere størrelse, alle smale og dype.

I morgen reiser Birger og jeg videre - trolig vestover. Jentene blir et par dager til for å nyte sol og strand.

Liten rundtur

Line er godt plasser i treningsleir på Filipinene, Sofie har vært med oss i snart 5 dager og i natt kommer Mette som skal reise sammen med Sofie. Vi har brukt de to siste dagene til en liten runde over til øyas nordside for å finne ut litt mer om hvor vi vil være de siste 3 ukene av turen. Tror vi drar tilbake til "nord" i morgen - virker roligere der. Ikke for det - det er tildels ganske dødt mange steder, litt slitent og forlatt. Balineserne klager også over lite turister og dessuten dårlig vær. Det pleier å være "hot" på denne tiden og konstant sol. Nå skifter været noe og tempen ligger under 30+. Fint synes vi.

Dagens foto blir en samling planter - dette er kaffe.

Og kaffeblomst knopper.

Banan

Og så et bilde av disse små vesnene som "passer" på oss her nede...

Dragefestival på Bali

I juli og august er det internasjonal dragefestival her på Bali. Masse mennesker, høy stemning og mye lyd.

Hodene er kunstferdig utført på de største dragene, og da snakker vi store drager - ca 3 X 5 m pluss en hale på anslagsvis 20 - 30 m. Det hele holdes sammen av tykke bambusstokker.

For å holde disse "monsterne" trengs det mer enn hyssing...

Og så, til slutt - selv en enkel toast kan pyntes opp...

BALI - Sanur

Lørdag ble det ingen soling på damene. Det skyet til og vi satte oss i bilen - ut på tur for å se mere av øya. Balineserne tar gjerne kontakt med turistene sine: "Hvor skal dere... Jeg kan vise dere..." For å fange oppmerksomheten kan det bli litt i meste laget. Mens vi kjørte sånn ca i 60 tok en munter mann kontakt med det sedvanlige "Hvor skal dere?" Mulig vi ikke responderte godt nok, for han satte i gang med akrobatiske øvelser på sykkelen.

Kort fortalt - konklusjonen etter lørdagens biltur er: BALI ER EN VAKKER ØY. På smale veier kjørte vi gjennom tropisk regnskog, langs grønne rismarker og gjennom mange små landsbyer.

Små skåler av bambusblader fylles med ulike offergaver, og plasseres ved husalteret, på rismarken og mange andre steder som vi ikke vet betydningen av. Disse "skålene" inneholder salte kjeks, en sigarett, en tyggegummi, en mynt og noen blomster. Alt vakkert dandert sammen med litt røkelse.

Over alt dukker det opp overraskende små og store opplevelser. For eksempel denne "skulpturen".

Vi planla en liten runde på ca 8 mil og regnet med å være tilbake i Sanur tidlig på ettermiddagen. Fullstendig feilberegning. Smale og svingete veier, dårlig eller ingen veiskilting og en del saktegående lastebiler gjør kjøretiden uendelig mye lengre enn vi er vant til.

Kystveien i øst er smaaaal - og på noen kart angitt som sti. Vi kom trygt fram, men det tok tid.

Husene her er karakteristiske for Bali.

BALI - Indonesia

Etter å ha fløyet knappe tre timer sørøstøver har vi passert ekvator og kommet til Bali. Her er det egentlig vinter - greit nok for oss så lenge vinter vil si mellom 25 og 30 grader passe varmt og sol. I løpet av året er temperaturen stort sett den samme, mens nedbørsmengden varierer voldsomt. Nå er det høysesong her, noe kaoset på flyplassen bar preg av. 

Limejuice - nå i balinesisk versjon med blomster

Vi kom hit tirsdag kveld og sov første natten på et tilfeldig valgt hotel i den "første" turistbyen på øya. Sanur har et noe slitt preg, er stille og rolig, som andre gamle feriedestinasjoner. Allikevel er det et hyggelig sted, med mye lokalbefolkning og en del turister som nok forsøker å rømme unna de mer fasjonable og støyete resortene på f eks Kuta Beach.

Onsdag fant vi fram til et lite "homestay" med 22 rom, rett ved stranda helt nord i Sanur. Homestay vil si at familien som eier stedet også bor her, rom kan vanligvis ikke forhåndsbestilles. Let, finn og håp det er ledig. Rommene her er enkle, men koselige, med balimøbler og hver sin lille uteplass. Om ettermiddage kommer det varmt vann på kanne og te utenfor hvert rom. Mellom 2 og 4 er det siesta og etter klokken 22  skal det være stille. Restauranten er stengt og familien har gått til ro.

Like ved ligger øyas høyeste hus og hotel, tror det er 4 eller 5 etasjer. Etter at dette ble bygget ble det forbudt å sette opp hus som er høyer enn palmene, for ikke å fornærme trærnes ånder. 

Disse "sjarmtrollene" befinner seg absolutt over alt.
Burde vi ta med et hjem tro...?

Sofie kom i går, etter et døgns forsinkelse i Doha, og uten bagasje. Den er på tur på egen hånd, men dukker vel opp etter hvert. Nå er begge jentene her i 2 dager før Line reiser videre til Filipinene for å "forsvare" Norges ære i VM i Stick-fighting. Sofie skal møte en venninne som kommer fra Kina 4 dager etter det igjen, og så er vi foreldre igjen på tur på egen hånd.

Vi har leid bil for noen dager. Jeg hadde med internasjonalt førerkort (det kreves her), mens Birger satset på å ordne dette her nede. Det viste seg å ikke være mulig for bil, kun motorsykkel, så da er jeg fast ansatt sjåfør i 4 uker. Venstrekjøring og difuse regler som ikke følges har gjort det til en liten prøvelse å kjøre, men det går greiere etter to dager. Hovedregelen er: ikke gi deg - det spiller ingen rolle om du egentlig har rett...

Vi har tatt en runde med bilen opp til en av øyas vulkaner, og fått sett litt. Øya virker fargerik, annerledes og spennende å utforske. Planen er å komme seg vekk fra turistområdet som er konsentrert her i sør. I dag er det i midler tid soling som står på programmet - i alle fall for tre kvinner.

Kuala Lumpur

Kuala Lumpur ble grunnlagt av kineserne i 1857, og fortsatt er over halvparten av byens innbyggere kinesere. Muslimer og buddister er de to trosretninger som dominerer, og moskeer, templer og kirker ligger side om side. På en vandring i byen er det tydelig å se at dette er et multikulturelt samfunn - variasjonen i klesdrakter taler sitt språk. Burka og korte kjoler ser ut til å være like vanlige.
Vi har bare hatt en dag i byen, og det ble en dag med noe byvandring men mest kjøpesenter. Litt fasinerte av monorailen brukte vi denne for å få et lite inntrykk av hvordan bysenteret så ut.

Veiene er store etter våre begreper og ligger i mange lag. Innimellom fant vi mer gåvennlige områder.

Ellers en kort rapport fra shoppingerfaringene: BILLIG - billig - billig - stort utvalg og små størrelser. Og våre hjemlige kjøpesentre blir ganske små, ikke har de innendørs loop heller...

I dag flyr vi til Bali. Det er temmelig nøyaktig 4 uker igjen av reisen og de første 2/3 har gått veldig fort. Gleder oss til strand, sol, bad og natur i forskjellige rekkefølger. Om 2 dager kommer Sofie, så da er begge jentene med i noen dager til før de drar videre på egne reiser.

KUALA LUMPUR - Malaysia

I tre dager i Kambodsja har denne tuc-tucen vært framkomstmiddelet. Det går akkurat passe fort til å få med seg omgivelsene, lyder og lukter kommer direkte inn og det er mulig å stoppe over alt. På flyplassen i dag fikk sjåføren regnponchoen min (håper jeg ikke trenger den mer) - så er det i alle fall en tørr mann i Kambodsja.



2 timers flytur - og vi er i en helt annen verden. Bilene kjører riktignok på venstre side, men de følger trfikkreglene. Asfalten er uten hull og inn fra flyplassen går det en 6-felts motorvei. Mopeder og motorsykler er borte og veiene er ikke lenger fulle av folk. Sarongene kom av i en fart så fort vi nådde fram til hotellet.

Siem Reap

Det er lørdag kveld, og vi har hatt 3 fine dager her i Siem Reap. Værmeldingene var nedslående i forkant, og holdt seg dårlige med mye regn, men virkeligheten har ikke vært helt sånn.  Den første dagen holdt været seg bra helt til utpå kvelden. Dag to regnet det kraftig på morgenen, men innen vi kom oss ut skinte sola. 

Fra 802 - 1432 var Ankor det politiske og religiøse senter for det enorme Khmer-riket. Restene av dette dekker i dag et område på 200 kvadratkilometer og inneholder ca 70 templer, graver og ruiner. Det gamle Kambodsja var sterkt påvirket av hinduisme der Vishnu og Shiva var sentrale guder. Fra det 10. århunder fikk buddismen en større innflytelse og arkitekturen i Ankor er påvirket av begge disse retningene.

Midt på 1800-tallet ble området "gjenoppdaget" og et forsøk på restaurering pågikk fram til 2. verdenskrig. Også under Vietnamkrigen var området utilgjengelig. Først etter røde Khmer og Pol Pots fall i begynnelsen av 1990 ble Ankor gradvis gjenåpnet for besøk utenfra. fortsatt er det mye som er delvis dekket av jungel og mye ligger i ruiner.

I to dager har vi klatret og gått rundt i dette området. Først og fremst er størrelsen på komplekset enormt og vi må bare plukke ut noe. Selve Ankor Wat er storslagent - rett og slett fordi det er så enormt stort. Allikevel synes jeg det var vel så spennende å se de noe mindre templene, og kanskje særlig de som fremdeles var delvis dekket av trær og jungel, og der ruinhaugene lå mer urørt.

Etter to dager ble vi temmelig "tempelmette" og valgte å bruke dagen i går til å prøve å få et lite inntrykk av hvordan det ser ut her i Kambodsja. Med tuc-tuc kjørte vi sørover til Tonle Sap, den største innsjøen i sørøstasia. Vi dro ut i båt for å se på fiskerlandsbyene og flytende hus. 

Det var tydelig at de er vant til mye høyere vannstand enn det som er tilfellet akkurat nå.

På vei tilbake til Siem Reap ble det nok et tempelbesøk ...

...før regnet innhentet oss.

På kvelden ble det mer khmermat - en stor forbedring fra den vietnamesiske maten som ble mer og mer smakløs etter hvert som vi reiste sydover i landet. Birger fikk seg oljemasasje, Line og jeg fikk en time refleksologi på på føtter og legger. Vi blir helt bortskjemte av av allt dette "puss-og-stell" - opplegget. Men deilig er det.