Lenda

Det har ikke vært lette komme på nett de siste dagene, så det blir en liten oppsummering.
Fra Ierapetra fortsatte vi mot vest, langs øyas sydkyst.

Oliventrær plantet i sirlige rader.

Fiken.

Nok et lite og fredelig sted, Lenda.

 På vei tilbake til Sfakia kjørte vi gjennom flere idylliske små landsbyer.

 Tilbake på Flisvos taverna brukte vi de siste feriedagene på tur i nærområdet. Imbroskløften var en fin liten tur, kun 8 km og ikke varmere enn at det gikk greit å gå i den smale kløften.

 Her har jeg sneket meg inn i en låst liten kirke der nøkkelen stod i døra.

 Skog og lyngbrann så skummelt ut i dette tørre landskapet, men det gikk bra.

Konklusjon - Kreta er vakker, mangfoldig og et lett sted å være.

Ierapetra

Så er vi over på øyas sørøstre kyst. Vi har kjørt opp på fjell, ned i daler, ut til kysten og inn i landet igjen. Svingete og til tider bratte veier. Vi hadde håpet på nok en natt i en stille landsby, men her har vi havnet i turistområder med store hoteller. Vi valgte byferie og fant et supert rom med stor balkong og utsikt over by og hav. Frokost ordner vi selv.

Ozo først - så mat.

Mochlos

Nordøst på Kreta ligger det en liten landsby som heter Mochlos. Vi hadde egentlig tenkt å bare spise lunsj, men det endte med at vi overnattet. Rom med balkong og utsikt mot havet.

Nydelig sted som har klart å balansere mellom å være et turiststed og samtidig beholde sjarmen.

 Ikke så galt å vente på solnedgangen her.

Kritsa

I går hadde vi tenkt oss til Spinelonga, Europas siste leprakoloni. Det var bare det at det skulle visst alle andre også. Vi nøyde oss med å se øya på avstand og kjørte i stedet videre utover langs kysten. Værhardt, øde og nesten uten et menneske å se.

Vi kjørte gjennom frodige små daler og karrige fjellområder før vi passerte Agia Nikolaos. Vi overnattet i Kritsa, en av de landsbyene som visstnok skal ha bevart noe av sitt opprinnelige kritiske miljø.

Iraklion - Kritsa

Første natten endte vi opp på en liten taverna noen kilometer vest for Iraklion. Nærmeste naboer var motorveien og et enormt hotelkompleks - begge deler bråket omtrent like mye. Maten var nydelig og med vin og raki som tilbehør sov vi godt nok i et stort rom med utsikt mot havet og et smalt lite hotel. Neste morgen kom de lokale badegjestene . . .

Herifra kjørte vi opp på Lasithiou-sletten, en frodig høyslette noen mil inn fra kysten.

Flere bilder fra Sfakia

Etter en uke på Flisvos taverna kjører vi over til nordsiden av øya. Vi har tenkt å bruke en ukes tid på å følge kysten østover og deretter kjøre langs øyas sydkyst tilbake hit til Sfakia.

En av øyas mange bortgjemte strender. Her var vi helt alene.

Sfakiahus

KRETA juli 2013

Sofie og jeg kom til Kreta onsdag formiddag. Etter en times kjøring kunne vi parkere og starte ferien. Rommet "vårt" hos Spiros stod klart.

Været er nydelig med behagelige 30+. Vi har brukt det meste av dagen til å se oss om i nærområdene - både langs kysten og opp i fjellene.