KINA - oppsummering

Vi har reist ut av Kina og er kommet til Hanoi i Vietnam - og bloggen er endelig tilgjengelig.

Etter mellomlanding i Riga og Moskva landet vi i Beijing i 10-tiden den 20. mai. Ganske snart ble det klart at sekkene våre ikke var med på turen så det var bare å begi seg til hotellet med det lille vi hadde av håndbagasje. Hotellet viste seg å være kjempefint og langt bedre enn vi egentlig trengte. En dusj med påfølgened lunsj gjorde underverker, og resten av dagen ble brukt til å gå og se, og gå og se.....til føttene sa stopp. Dagen etter var vi like bagasjeløse, men etter innkjøp av litt toalettgreier og hver sin underbukse, dro vi på bytur. Metroen viste seg å være både billig (2 kr pr tur) og grei å finne fram i, så vi valgte å bruke den som framkonstmiddel i en ellers treg bytrafikk. Vi fikk med oss Den forbudte by, den himmelske freds plass og en lang spasertur blant de gamle hutongene før vi kapitulerte etter middag ved Hoi Hay sjøen. På hotellet stod heldigvis sekkene og ventet på oss.

Tirsdag leide vi bil og kjørte ut til muren, ca 10 mil utenfor byen. terrenget rundt er bratt og ulendt, så opp ble vi fraktet med stolheis og ned kjørte vi tobogan. (Akkurat passe lekent for oss). Et imponerende byggverk.

Neste dag tilbrakte vi i Sommerpalasset, i nydelig vær og uten dis/forurensning som ellers ser ut til å være vanlig mange steder.

Torsdag formiddag fikk vi med oss Himmelens tempel, før vi satte oss på nattoget til Xian. Overraskende greit, og vi sov godt med 2 lettere sjenerte kinesiske jenter i overkøyene.

Dagen før hadde vi reservert rom på et ungdomsherberge, men å finne fram viste seg å ikke være så enkelt. alle navn skrevet på kinesisk og kartet vi kjøpte likeså. Til slutt kapitulerte vi og ble kjørt av gårde sittende på en trekasse bak i en liten kassebil. Hostellet viste seg å ligge knappe 500 m fra jernbanestajonen og vi betalte 50 kr for å bli kjørt halve byen rundt før bilen stoppet. Noen tjente gode penger tidlig den morgenen.

Xian viste seg å være en fin by. Vi leide sykler og utforsket byen både innenfor og utenfor bymuren. Terrakottahæren var en opplevelse.

Fra Xian reiste vi med fly til Hangzhou, ca 10 mil utenfor Shanghai.Også her var vi heldig med overnatting, et lite ungdomsherberge perfekt plassert ved Vest-sjøen. Dette er en relativt stor sjø med park rundt, og er et yndet mål også for kineserne. Med leide sykler dro vi sjøen rund og hadde også en avstikker til Kinas statlige temuseum. innkjøp av 2 sorter te til 380,- kr var neppe et røverkjøp for oss, selv om det ble påstått at bladene var håndkrøllet. museet var informativt og flott, med nydelig beliggenhet og selvfølgelig en praktfull hage. 

Etter hvert har vi skjønt at hager har en spesiell plass hos kineserne. De er flotte, kan kanskje virke litt "nakne", men er fantastiske oaser og velpleide til det ekstreme.

Fra Hangzhou kjørte vi høyhastighetstog til Suzhou, og beklager NSB, men her har dere et stykke vei igjen. Toget gikk i 280 km/t, nesten lydløs og uten risting.

I Suzhou lå ungdomsherberget vi hadde bestilt i et såkalt vannsamfunn.

Et nettverk av kanaler omkranset av lave hus, med livlig båttrafikk og et yrende folkeliv. Vi fikk rom i et tradisjonelt hus med innvendig gårdsrom og svalgang med sitteplass i morgensolen. Perfekt til selvlaget frokost. Apropos mat. I Suzhou innså vi at vi måtte slutt å spørre etter gaffel i stedet for spisepinner - alt vi fikk var uforstående blikk og et skuldertrekk. Så da ble det mat på Birger og lite på meg som hadde bestilt nudler - bare prøv selv, lange, glatte nudler og to pinner.....

Nå var det i det store og hele slutt på "trygg" mat på ungdomsherberger eller hotell. Og vi ble gledelig overrasket da vi endelig våget oss inn på lokale spisesteder ikke beregnet for turister.

   

Det var nok en del som så litt undrende og småflirende på vår mildt sagt klønete måte å håndtere pinner på, men vi har blitt flinkere etter hvert. Hel, kokt og røyka svineknoke f eks er en utfordring når redskapen er to trepinner. 

I Shanghai havnet vi i et nedslitt boligkvartal midt i moderne Putong, den futuristiske bydelen der noen av verdens høyeste hus befinner seg. Til tross for at vi befant oss i en by med 13 mill innbyggere våknet vi til fuglesang. Shanghai opplevde vi som et "shoppinghelvete". Enorme kjøpesentre og alt vi ikke ønsker av merkevarer. Arkitekturen i byen var spennende, men vi kunne nok klart oss med to dager her. stedvis er det "vilt" mye folk - litt 17. mai hele tiden. Og..nei..jeg skal IKKE ha klokke...! Kvartalene er uvant store og det er lett å feilberegne hvor langt det egentlig er.

Etter 4 dager drar vi videre sørover til Guilin. Ikke fritt for at vi gledet oss til å komme til en "småby" med bare 600 000 innbyggere. Det første som møtte oss når vi gikk ut av flyet var en varm og fuktig vegg. Klimaskifte. Og skifte i naturen. Byen og distriktet er kjent for sine karsttopper og kalksteinshuler. 

Langs elven Li ligger toppene tett. Vi var på flåtetur et par timer i dis og lett regn. Fantastisk flott natur. De "krøllete" trærne på bildet er bambus, utrolig med gress i den størrelsen. Fra Guilin dro vi med båt og  buss til Yangshuo. De to siste dagene har vi syklet  på små og store veier i et fantastisk grønt og frodig landskap. Mellom små landsbyer ligger det et lappeteppe av rismarker, ulike frukttrær og grønnsaker. Velstelte jorder står i kontrast til langt mindre velstelte landsbyer, der all slags fjærkre løp fritt omkring, også inn og ut av bolighus. Idyllisk er det når man ser dette som turist.

Etter hvert som vi har beveget oss sørover har temperaturen steget, men mer merkbart og uvant er nok den høye luftfuktigheten. Dette har vi aldri opplevd før. Huden er konstant fuktig, klærne likeså. Tøy tørker ikke uten hjelp. I Kina hadde vi få dager uten dis eller en del skyer og vekslende vær. De siste to dagene har solen vist seg fra klar himmel innimellom, og det blir øyeblikkelig VARMT. Selv en solelsker ble en smule desperat i går på leting etter skygge. Med sola rett opp var det ikke mye å finne.


Vi har kommet oss til Hanoi. Landet klokken 24 i natt, og varmeveggen var om mulig skrudd til ennå et hakk. Ikke umulig at vi vender nesen inn i landet og opp i høyden.